Susanne & vovvene

14.01 inngikk jeg som mange andre en sponsoravtale med onlinezoo.no
Dette gikk ut på at de skulle sende en pakke med produkter til meg som jeg skulle anmelde mot at de fikk sin banner tydelig plassert på bloggen min.
Denne pakken skulle sendes ut i løpet av mars.
04.04 fikk jeg en mail der det stod at det ikke ble noe av sponsorprosjektet deres likevel.
Dette er noe av det som stod i mailen jeg mottok;

"Det viser seg at alt for mange bloggere har en litt annen oppfatning av
hvilken markedsføringseffekt bloggen deres har i forhold til virkeligheten.

Kombinert med alt for mange lite vennlige og sutrete mailer velger vi
derfor å skrinlegge prosjektet. Beklageligvis går dette desverre utover
en del av dere som faktisk har noe å komme med og som sikker kunne gjort
en god jobb med å anmelde produkter fra oss."

Som et plaster på såret mottok jeg et gavekort på kr 200. På denne tiden var fraktkostnadene på 129 kr, som gjorde at det ikke akkurat var noe å skryte av. Koden jeg fikk virket heller ikke i nettbutikken, så jeg sendte en bestilling pr mail,
Dette var 05.04. Da pakke ikke hadde dukket opp 23.05 sendte jeg ny mail, og fikk samme svar som min venn Irene, som også hadde etterlyst sin pakke; "alt er sendt fra oss et par dager etter at avtalen er gjort."

Jeg svarer at det er merkelig at to pakker skal forsvinne samtidig, og ber om at de sjekker en ekstra gang.
Irene sender også mail og synes det er merkelig at de sender ut dette svaret til begge, da begge bestillingene er noe de egentlig ikke vil sende ut.

Svaret er som følger;

Hei Susanne ... jeg har kopiert denne fra mailen til Irene så der får samme info.

Som dere ser bestillte jeg bl.a 12 stk leker til kr 3.

I dag mottok jeg pakken, men det var da bare 3 baller med i bestillingen. Jeg ringer og spør hvorfor.
Svaret er prisendreing. De har nå gått opp til kr 19 pr stk, og de tar forbehold om prisendringer i kjøpsvilkårene.
og jeg svares med "og har ikke du fått dette gratis". Så jeg hadde altså ingenting å klage på...
Jeg kunne også sjekke ut at det lå en kommentar ang dette om jeg logget inn i nettbutikken...

Med andre ord ser det altså ikke ut som at kunden blir varslet på forhånd før pakkene sendes...
Ikke får jeg logget inn i nettbutikken og sett denne kommentaren heller...

Så en ting er i alle fall sikkert, det ble en slutt på det hele!
Jeg skal aldri bestille noe derfra igjen, og heller ikke anbefale noen å handle der!!
For makan til useriøs butikk skal man lete lenge etter!!!

Vil du lese mer?? Se hva Irene har skrevet HER

01.07.2009 reddet pappa den lille hvite puse ut av en motor i en parkert bil og leverte den på dyrehospitalet i Hønefoss. Full av olje og vettskremt ble han tatt hånd om, og annonse om funnet av pusen satt i avisen.

Flere ønsket å ta til seg den lille katten, men eieren meldte seg ikke...

03.07.09 blir det bestemt at Pappa skal ta med seg den lille pusen hjem, så han får et godt hjem.
Navnet ble selvsagt Panzer

Panzer var en helt hvit engel som raskt slo seg til ro!

Og små mus ble raskt favoitten sammen med fars bruskorker!



Han slikket deg på fingrene og i fjeset som en liten hund, og var en skikkelig kosegris!



Panzer var helt spesiell fra dagen han kom!
Han var rett og slett KONG PUS!
Han tok livet med knusende ro, og la ikke engang merke til at det var hunder på besøk!

Lørdag 26.03.11 kom Panzer krypende hjem, han hadde blitt påkjørt og føreren hadde ikke brydd seg med å stoppe for å se hvordan det gikk engang!!
Det bar rett  til veterinæren.
Etter et røntgenbilde kunne vi se at den ene hoften var knust mens den andre var presset langt opp i magen.
Det var ingenting vi kunne gjøre for han, og han sovnet stille inn på dyrehospitalet i Hønefoss.

Panzer, du vil alltid bli husket som en spesiell katt!
Nå får du hvile uten smerter i himmelen med Bull til vi sees igjen!

Vi sees ved rainbow bridge, så vi kan gå over den sammen!

http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html



Twiggy har fått microfiber håndkle med poter og navnet sitt brodert på!

Et nytt bilde i serien er ferdig :)

En frøsen hund trengte noen vinterplagg, her er resultatet:

Et dekken med pelsfôr på innsiden, og vind og vanntett stoff over.

Og et ull dekken med fleece fôr.

Videre kommer bilder med Søte Rome som har fått en ny  leke fra DonBullDesign:

I dag er det et år siden jeg måtte følge min kjæreste Bull til veterinæren for siste gang.

For et år siden stod han på gulvet og skalv av smerte til han tisset på seg, og lå ellers inntil peisen, eller gjemte seg i skap og under senga. Gutten min led.

Bull skulle ikke lide for at jeg skulle ha det bra, et tungt valg måtte tas. Han skulle få reise dit han ble frisk igjen.

Nå har Bull lekt på skyene i et helt år. Han er med meg hver eneste dag. Men følger med der jeg ikke kan se han.

Han er med oss i de gode minnene, og hjelper meg gjennom studiene. Nå er jeg inne i min siste fagperiode, og navnet på mitt prosjekt er "Memories of Bull"

Det gjennstår enda å se hva det endelige produktet blir, men han skal være med.

Bull vil alltid bli husket, aldri glemt! Han savnes av alle som kjente han,... Men vi sees igjen... Når tiden kommer, da min reise skal endes her på jorden skal vi gå sammen over rainbow bridge!

I dag minnes han med krans og lys på sitt hvilested ved Tyrifjorden i Hole.

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært umulig sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)

Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.

Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" ? allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn ? for dine kjærtegn var så skjeldne ? og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..

Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund ? tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.

Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"

Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..

Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"

De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater. De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg ? at du hadde skiftet mening ? at det hele bare var en vond drøm..

Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der ? uvitende om deres egen skjebne ? som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..

Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa  "unnskyld".

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på! Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3 <3 <3

Jeg har fått min første blogg-award i dag, av Siewartz!
Synes jo dette er veldig hyggelig og anbefaler alle å ta en titt på bloggen hennes hvor man kan få inspirasjon til store og små kreative sysler, samt bestille mange av hennes fantastiske produkter!
Irene er en kreativ sjel som skriver levende om alt som måtte hende i hverdagen, og det er ofte litt å le av!

Så sjekk ut http://siewartz.blogg.no

Om man får denne utmerkelse så skal man:
- Kopiere bilde for å vise at man har fått den.
- Takke og linke til den personen som man har fått den av.
- Nominere 7 andre.
- Fortelle 7 fakta om deg selv.

Jeg nominerer disse bloggerne:

Jeanette Bye - http://byejeanette.blogg.no

Hege og Milo - http://hegeogmilo.blogg.no

Irene - http://siewartzhobby.blogg.no

Canine Corner - http://caninecorner.blogg.no

Linn Hege - http://ariia.blogg.no 

Elisabeth - http://wolverinne.blogg.no

Daniel og Marius - http://wellendorf.blogg.no

Kunne sikkert ha funnet mange fler, men her har jeg valgt ut noen som fanger min oppmerksomhet!

Til slutt, 7 fakta om meg selv:

* Jeg har alltid et par baller for mye i luften, og stresser meg nesten ihjel for å rekke alt
* Jeg er litt for snakkesalig og kan fort skravle hull i hue på folk
* Hund er min store lidenskap, og jeg gjør alt for at de skal leve et godt liv (man vet aldri hvor lenge man får ha dem)
* Jeg legger kanskje litt for skjeldent lokk på det jeg mener, og sier det som passer meg!
* Jeg er besatt av kreativitet og må holde på med noe hele tiden!
* Jeg liker å glede andre, og lager ofte gaver... som gir meg enda mer å drive med
* Jeg har en drøm om å en gang åpne min egen butikk med små og store kreativiteter 

Her er noen nydelige cavalier jenter med gensere fra DonBullDesign!

Elina, Rosella og Xena skal holde seg varme i vinter, og viser seg stolt frem!

Genserne strikkes på bestilling, kr 400 + porto pr stk! (i denne str)  :)

Min nydelige staff er den store inspirasjonen min om dagen,... Selv om han ikke lenger er med oss!

Bull var nydelig, dette skal jeg bruke videre i serien av kunstverk merket med "Memories of Bull"

Jeg har også laget smykker med bilde av han under samme navn: